Business Model Canvas

Det er mange meninger om at bedrifter bør ha en forretningsmodell. Men hva brukes det egentlig til? Det skal gi en oversikt over prosesser og ressurser bedriften din må håndtere for å kunne tjene penger. Meningen med en forretningsmodell er at den blant annet enkelt skal formidle hvordan bedriften leverer verdi til kunden. 

File:Business Model Canvas.png
Bildet er hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Business_Model_Canvas.png

Business Model Canvas

Business Model Canvas er utviklet av Alexander Osterwalder, og er i dag sett på som en av de mest anerkjente i verden for utvikling av forretningsmodeller. Det er et praktisk verktøy som fremmer forståelse, diskusjon, kreativitet og analyse.  Forretningsmodell er tatt i bruk av flere store selskaper som Oracle, NASA og Innovasjon Norge. Denne modellen er bygget opp av 9 grunnkomponenter, eller byggeklosser som de også kalles. Og disse byggeklossene viser logisk hvordan et selskap har planer om å tjene penger. 

De 9 byggeklossene

Nøkkel aktiviteter (Key Activities) – Handler om hva du må gjøre for å få til ønsket resultat. 

Nøkkel ressurser (Key Resources) – Hva slags ressurser trenger du for å skape verdi for kunden?

Viktige partnerskap (Key Partnerships) – Det er viktig at organisasjonen jobber med forholdet mellom kjøper og leverandør slik at de kan optimalisere driften og redusere eventuell risiko for forretningsmodellen. Det handler rett og slett om å finne ut av hvem som kan hjelpe deg med den jobben du selv ikke skal gjøre.

Verdiløfte (Value propositions) – Hvilken verdi kan du gi kunden? Her handler det om tiltak du kan gjøre for å imøtekomme kundens ønsker og behov. 

Kundesegmenter (customer segments) – Man må være tydelige på hvilke kunder man ønsker å betjene. Sitter man på en større gruppe kunder hvor alle har ulike behov, kan det være lurt å segmentere ut fra de forskjellige behovene. 

Kanaler (channels) – Hvor ønsker du å nå kundene dine? Det er et stort utvalg kanaler man kan bruke for å nå frem til kunden. Det handler om å finne de mest effektive kanalene, som på raskest, og kostnadseffektivt måte får formidlet til kunden. 

Kundeforhold (customer relationships) – For å sikre suksess for egen virksomhet er det viktig å finne ut av hva slags forhold du ønsker å ha med kundene dine.  

Kostnadsstruktur (Cost structure) – Hva slags kostnader har du? Beskriver viktige økonomiske konsekvenser. 

Inntektsstrømmer (Revenue streams) – Hvordan ser inntekten ut, og hvor kommer den fra? 

Filmen er hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=IP0cUBWTgpY

Verktøyet anbefales å bruke til å tenke mer alternativt, for med enkle verktøyer som dettte, kan man skissere mange ulike alternativer.  Business Model Canvas skal fungere som både dokumentasjon og være en plan man justerer i takt med ny kunnskap du skaffer deg.  

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Forretningsmodell

https://en.wikipedia.org/wiki/Business_Model_Canvas

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

0

Vil blokkjeder være med på å skape en større effektivitet og trygghet?

Blokkjeder eller blockchain som det kalles på engelsk, kan ses på som en journal eller en slags liste. Denne journalen/listen inneholder informasjon, og blir delt i et nettverk hvor alle nye tilføyelser eller nye transaksjoner/endringer må godkjennes av alle i det nettverket for at prosessen kan fortsette. Blokkjeder skal være med på å skape en større tillit innenfor bedriften samt fjerne eventuelle involveringer fra tredjeparter. Det skal også bidra til å på en tryggere måte kunne lagre unødvendige fakta i alle former for transaksjoner. 

Det sies at blokkjeder kan være med på å øke effektiviteten innenfor ulike bedrifter betraktelig de kommende årene. I spesielt helsesektoren kan det i tillegg til økt effektivitet også bidra til å øke sikkerheten og personvernet. For å enklere kunne forklare viktigheten ved blokkjeder har jeg funnet noen eksempler jeg mener forklarer det på en god måte. 

Om du for eksempel er en pasient på et sykehus og må foreta ulike prøver som røntgen og blodprøver, samtidig som du vil motta informasjon om eventuell diagnose og resepter, så vil all denne informasjonen lagres i sykehusets systemer. Dette er informasjon sykehuset beskytter godt, og det er vanskelig for andre å få tilgang til akkurat denne informasjonen. Ved en senere anledning vil du kanskje få en utredning hos en annen lege på et annet sykehus, og vil da ha bruk for din tidligere sykehusjournal slik at din nåværende lege får den informasjonen de trenger om deg, slik at de kan gi deg riktig behandling.   Om man da velger å  tar i bruk blokkjedeteknologien vil det være enklere å overføre viktig informasjon videre på en trygg måte. 

blockchain penger kjede blokkere fordeling symbol teknologi datamaskin Bitcoin my pictures Mann holder laptop sitter stol holdning selvtillit Selvsikker moderne digitalt ansatt fyr isolert glede gledelig livsstil mann moderne en pc person illustrasjon gest
Bildet er hentet fra https://pxhere.com/no/photo/1575305

Jeg kom også over en film på youtube, hvor blokkjedeteknologien ble forklart på en god og forståelig måte. Der hadde de fokus på hvordan blokkjeden kunne skape en trygghet for forbrukerne i fremtiden. Han brukte kjøttproduseringen som et eksempel, hvor han forklarte hvordan man kunne ved hjelp av blokkjeder lagre viktig informasjon om dyrene slik at under hele prosessen ville det ikke være noe tvil om at det var riktig dyr.  På grunn av egenskapene til denne smarte teknologien vil man i stor grad kunne ha større kontroll over svindelen i matvarebransjen, og det kan føre til at svindelen kan reduseres kraftig. 

Anbefaler å ta en titt på denne kortfilmen, som jeg mener forklarer blokkjedeteknologien på en god måte:  

Filmen er hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=olcYntdBt6E

Kilder

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

1+

Filterboblen

Vi lever i dag i en verden hvor Internett viser oss det de tror vi ønsker å se, men det er ikke nødvendigvis det vi trenger å se. Google har de siste årene kunnet skreddersy søketreffet vårt ut ifra det de tror er det beste for oss. De tilpasser rett og slett søkeresultatet vårt ut ifra det de allerede vet om våre interesser og meninger. Facebook og andre store leverandører av innhold har også muligheten til å gjøre dette.

 Hva er en filterboble? 

Store Norske Leksikon beskriver filterboblen som «en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren».

Nettbaserte mediebedrifter skreddersyr altså sine tjenester slik at det på best mulig måte blir tilpasset den enkelte bruker. De samler inn informasjon ved å blant annet se på hva vi har trykket oss inn på tidligere. Og ved hjelp av informasjon som dette klarer de å analysere hva de tror du interesserer deg for på nettet. Slik at de kan gi deg en spesialtilpasset opplevelse. Facebook tilpasser nyhetsfeeden din etter hvem de tror du er mest interessert i å få opp nyheter fra, og Netflix gir deg anbefalinger basert på serier og filmer du har sett tidligere. 

Ekkokammer

Et ekkokammer er med på å forsterke effekten av filterboblen. Det er en slags metaforisk beskrivelse som beskriver situasjoner hvor ideer, informasjon eller oppfatning blir forsterket gjennom blant annet repetert kommunikasjon. Man blir lagt i en samling sammen med andre som har like meninger og synspunkter som deg selv.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er 6261524911_a604d43512_o.jpg
Bildet er hentet fra https://www.flickr.com/photos/fpaynter/6261524911

Konsekvenser av filterboblen

Når vi leser om realiteten av denne filterboblen tenker vi at dette er veldig lettvint og positivt tilrettelagt for oss som brukere. Men er det bare positive sider ved denne enorme tilretteleggingen? Vi alle har jo noe vi er mer interessert i å lese om enn andre ting, og da er det fint å få dette sortert og servert uten å legge så mye innsats i det selv. Men, vi er stadig på utkikk etter nye ting, ny inspirasjon og nye mennesker. Og det er her problemet kan ligge, for vi bestemmer ikke selv hva vi ønsker av informasjon, og vet heller ikke hva som blir filtrert bort. Vi vil få bekreftet våre egne synspunkter, men da vil vi også bli utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfatninger.

Om vi kun skal motta informasjon som bekrefter det vi allerede vet og kan noe om fra før av, vil vi aldri kunne møte motforestillinger til de tanker og argumenter vi har, og dette kan føre til at man mister evnen til å utvikle ny innsikt og nye holdninger. Et resultat av dette kan være at søkeprosessen etter «det nye» vil være enda mer krevende, da vi kun blir servert det vi allerede vet. . 

Kilder

https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782

https://snl.no/filterboble

https://www.digi.no/artikler/big-data-lurer-deg-inn-i-filterboblen/289024

https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

0

Airbnb som digital plattform

Denne uken fikk vi i oppgave av foreleser Arne Krokan og velge ut en plattform vi ønsket å skrive om. En plattform ses på som en forretningsmodell, og kan brukes for å tilby ulike tjenester. Jeg har valgt å ta for meg den store plattformtjenesten Airbnb

Hva er Airbnb? Airbnb er en nettbasert markedsplass hvor man blant annet kan tilby- og benytte overnattingssteder over hele verden. Airbnb gir deg et stort utvalg av ulike overnattingsmuligheter, alt fra et rom i en leilighet til en stor privat villa. De kan også tilby overnatting i alle prisklasser, noe forbrukeren setter pris på da hotell ofte har dyrere priser. Airbnb er en smart løsning for mennesker som ønsker å tjene penger på eget hjem, hvis man for eksempel skal ut å reise, og dermed har mulighet til å leie ut hjemmet sitt.

Bildet er hentet fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Airbnb_Logo_Bélo.svg

Transaksjonskostnader Estudie.no beskriver transaksjonskostnader som noe som refererer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til, og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. Du kan altså stå overfor ekstremt mange valg om du er ute etter å kjøpe et bestemt produkt/tjeneste, og det kan være vanskelig å finne det som er det beste alternativet for deg. Det finnes 6 ulike typer transaksjonskostnader:

1. Søkekostnader – Søkekostnadene går ut på å finne det beste alternativet. I dag er det lettere å finne frem til det beste alternativet, da vi har tilgang til mesteparten av de informasjonskilder vi behøver. Når man skal søke etter et sted å bo på Airbnb kan man filtrere søket etter de ønskene han har. Det kan være hvor stor leilighet man ønsker, fasiliteter osv.

2. Informasjonskostnader – Dette handler om å skaffe seg den informasjonen man trenger om de ulike alternativene. Om man ønsker å leie en leilighet på Airbnb vil man kunne se hvilke erfaringer tidligere kunder har på akkurat denne leiligheten. Her gjelder det å ha tillit til det de tidligere kundene har skrevet, men også tillit til det eier av overnattingsstedet prøver å formidle om sitt sted.

3. Forhandlingskostnader – Forhandlingskostnader oppstår ved forhandlinger om blant annet pris. På Airbnb er det verten selv som bestemmer hva slags pris de ønsker å ta for sitt sted, og da er denne prisen satt, og ikke mulig å forhandle på. Det er litt samme prinsippet som på et hotell, man kommer ikke til resepsjonen ved utsjekk å prøver å forhandle om prisen.

4. Beslutningskostnader – i store kompliserte saker kan det ta tid å ta en beslutning, og det er da det kan oppstå beslutningskostnader.

5. Evaluerings- eller undersøkelseskostnader – Etter vi har mottatt en vare, eller i dette tilfellet ankommet stedet vi har leid på Airbnb vil vi kunne se om plassen faktisk er som forventet. Det kan være at man har oversett en viktig detalj i «annonsen», eller at utseende på leiligheten ikke stemmer med bildet. Er dette tilfellet, vil det oppstå evaluerings- eller undersøkelseskostnader.

6. Tvangskostnader – Dette er kostnader som oppstår dersom man er uenig med selger om den leveransen du har mottatt. Disse kostnadene kan ofte ende opp med å bli svært høye. Airbnb har ulike retningslinjer for tillit og sikkerhet, slik at du som kunde eller vert kan føle deg enda tryggere.

Bildet er hentet fra https://pixabay.com/no/photos/airbnb-air-bnb-leilighet-3399753/

Å holde transaksjonskostnadene nede er viktig, ikke bare for forbrukeren, men også for Airbnb som bedrift. Dette er viktig slik at forbrukerne velger deg fremfor noen andre. Airbnb er gode på å holde transaksjonskostnadene sine nede. De tilrettelegger på en god måte, både for de som ønsker å leie ut hjemmet sitt, og for de som ønsker å leie. Dette gjør at folk får tillit til Airbnb som plattform, og ønsker å bruke de på nytt ved en senere anledning.

Kilder:

https://www.airbnb.no

https://estudie.no/transaksjonskostnader/

https://www.airbnb.no/help/topic/1295/tillit-og-sikkerhet

0

Kunstig intelligens påvirker fremtidens handel

I mitt forrige innlegg belyste jeg mine tanker og meninger rundt den enorme robotiseringen og digitaliseringen vi står overfor i dag. I dette innlegget skal jeg ta dette videre ved å fortelle litt om kunstig intelligens. 

Vi.no beskriver kunstig intelligens som «dataprogrammer eller roboter som kan tilpasse seg og gjøre oppgaven sin bedre gjennom læring, og denne læringen er ofte inspirert av hvordan mennesker lærer». Det man ønsker å oppnå er å trene maskiner til å utføre oppgaver som vanligvis blir gjort av mennesker. Kunstig intelligens er daglig i bruk av de fleste, og jeg tror ikke folk er bevisst på hvor det finnes kunstig intelligens. Man bruker kunstig intelligens på blant annet smarttelefonen sin, og den alene kan inneholde mer enn ti kunstige intelligenser. For eksempel ordene som blir foreslått når du skriver en melding styres av kunstig intelligens.

Bilde hentet fra https://pixabay.com/no/illustrations/kunstig-intelligens-robot-android-4117035/

I 2018 skrev Retailmagasinet.no en artikkel om at Telenor ønsket å komme med en løsning som ville hjelpe bedrifter med å holde på kundene sine, og dette ved hjelp av kunstig intelligens. Dette gjorde de i samarbeid med Zisson, som er partner av Telenor. Zisson er et innovativt IT-selskap som holder til i Oslo og Stockholm. De har rundt 400 kunder, deriblant Norwegian og Equinor. Zisson utviklet en skybasert omnikanal-løsning som skal samle alle kundehenvendelser på samme sted. dette vil hjelpe bedrifter med å holde en god kontroll over kommunikasjonen de har med kunden i dag, og kommunikasjon de eventuelt har hatt tidligere. Og ved hjelp av blant annet en chatbot kan kunden enkelt kommunisere med bedriften.

En chatbot er en slags chat flere og flere nettsider har tatt i bruk. Den styres av kunstig intelligens, er lett tilgjengelig, og gir kunden raskt svar på det de måtte lure på. Om chatboten ikke strekker til på alle henvendelser fra kunder, blir de automatisk koblet på en kunderådgiver. Chatboten fra Zisson utvikler seg i takt med menneskers henvendelser, slik at den hele tiden vil utvikle seg til å svare på spørsmål fra kunder.

Bildet hentet fra https://pixabay.com/no/illustrations/chatbot-chatte-program-kunstig-bot-3589528/

Vi må forvente at forbrukerne vil fortsette å bruke netthandel, og dette kommer til å gå mer og mer utover de fysiske butikkene. Bedrifter som tar i bruk nettbutikk er nødt til å tilrettelegge på en best mulig måte for kunden. Vi kan ikke sammenligne det å handle på nett med et å handle i en fysisk butikk når det kommer til kundetilfredshet. I en fysisk butikk er selgeren alltid parat for å bistå deg med den hjelpen du trenger, og du får svar på det du lurer på der og da. En chatbot kan være en god løsning for nettbutikker da spørsmålene blir svart så fort du stiller dem. En utfordring ved chatbot kan være at det er noe mer utfordrende å få en robot til forstå problemet ditt i forhold til hva et menneske ville forstått.

De store aktørene som Facebook, Google og Amazon hadde allerede god erfaring innenfor dette feltet, men i dag ser vi flere og flere nettsider også har tatt dette i bruk, og det er gøy og se at flere norske aktører også er kommet langt på vei.

Kilder:

https://www.vi.no/teknologi/du-bruker-kunstig-intelligens-hver-dag/70274342

http://retailmagasinet.no/nyhetsarkiv/telenor-kunstig-intelligens-kan-redde-norsk-handel

https://www.zisson.no

Foreleser: Arne Krokan

0

Hvordan skal vi forberede unge skoleelever på en jobb som ikke eksisterer enda?

Jeg har nå gjennomført den første uken med Digital Markedsføring, og har virkelig fått øynene oppe for dette faget. Vi fikk i oppgave av foreleser Arne Krokan å skrive et innlegg om noe vi syntes var interessant fra den første uken. Jeg har fått en større forståelse for hvordan, og hvor mye verden har forandret seg de siste 10 årene. 

Det har skjedd en enorm digitalisering, og ulike arbeidsoppgaver har blitt svært forenklet som resultat av dette. Men hva skjer nå som arbeidsoppgavene våre kan bli overtatt av roboter? Visste du at blant annet et svensk rekrutteringsselskap i dag bruker en robot under intervjuer av nye kandidater for deres arbeidsplass? Så om du skal inn på et intervju, vil du bli møtt av en robot som samler inn alt du forteller, og sender videre til de som tar den endelige avgjørelsen for ansettelsen. Om dette er en smart løsning for å spare tid for bedriften, eller om det har gått litt for langt har jeg litt delte meninger om. 

Til en viss grad kan det være en god idé å sette inn roboter til å utføre ulike arbeidsoppgaver, da det kan spare bedriften for mye ekstra arbeid, slik at de kan fokusere mer på de aller viktigste oppgavene. Men ved å la roboter ta over alle oppgaver vil til slutt kunne ødelegge det sosiale møte mellom mennesker, som jeg personlig mener er viktig for hver enkelt av oss. Jeg tror også det vil ende opp med en større arbeidsledighet, da roboter vil utføre flere og flere av arbeidsoppgavene i en bedrift. 

Bilderesultat for robotisering
Bildet er hentet fra https://blogg.lyse.no/2018/04/12/hva-er-robotisering-egentlig/

Jeg jobber i dag som butikkmedarbeider på MENY, og for et par uker siden kom det ei dame bort til meg i kassen og fortalte hvor glad hun var for at jeg satt der, så hun slapp å gå i selvbetjeningskassene. Hun likte den fysiske kontakten med oss i butikken, og var ikke særlig fornøyd med at alt skulle bli så digitalisert overalt. 

Jeg leste en artikkel på Utdanningsnytt.no, hvor det ble skrevet at det i dag er vanskelig å forberede de yngste skoleelevene for deres fremtidige jobber, da det ikke er sikkert de jobbene eksisterer enda. Det sies at i løpet av 20 år så er det en stor mulighet for at én av tre jobber i Norge blir automatisert bort. Dette syntes jeg er litt skummelt å tenke på, og det blir spennende å se hvordan min fremtidige arbeidsplass utvikler seg de neste 20 årene. Kanskje jeg blir byttet ut med en robot. 

Så da kan man jo spørre seg selv om hvor bra denne digitaliseringen og robotiseringen egentlig er for samfunnet? Kommer det til å ta helt av? Og kommer flere og flere til å miste jobbene sine til fordel for roboter? Ikke vet jeg, men det blir spennende å se utviklingen de neste årene.

Kilder:

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-hoyere-utdanning-samfunn/nar-robotene-tar-over/170234

https://zumepizza.com/about

0

Hvem er jeg?

Mitt navn er Oda Haugane Opsahl. Jeg er en 23 år gammel jente som er født og oppvokst i Holmestrand (Vestfold), og her bor jeg fortsatt den dag i dag. Jeg pendler ukentlig til og fra Oslo hvor jeg studerer Markedsføring og Salgsledelse ved Høyskolen Kristiania. Her trives jeg veldig godt, og syntes det er et veldig spennende, lærerikt og relevant studie.

Hittil har jeg vært gjennom fag som blant annet serviceledelse, salgspsykologi, markedsføring, bedriftsøkonomi og kvalitativ metode. Dette semesteret har jeg valgt å fordype meg innenfor digital markedsføring. Dette tror jeg blir veldig spennende, da vi de siste årene har opplevd enorme digitale endringer, og sosiale medier har blitt en stor del av hverdagen til mange.

Jeg ser frem mot et lærerikt semester, og gleder meg til å dele synspunkter, tanker og meninger her med dere.

0